Montering. Foto: Bjørnar Hilmar-Sollie. |
Det er vanskelig å presentere bildene til Kent Bentzen, det er kanskje derfor de er sist ut på bloggen denne gangen.
I en tid da alt skal gå fort og det er lett å rette opp feil, fotograferer Kent på gamlemåten. Hans bilder har ikke vært i nærheten av en pc, og det er nesten så jeg blir redd for å krenke bildene bare ved å vise bilder av dem her.
Fra åpningen. Foto: Roger Iversen |
Kent viser fram en serie med bilder av hus. Selv om husene er små i omgivelsene rundt, er de sentrale. Der huset er, dras blikket. Huset står der, i ganske voldsomme landskap og i ganske mørke bilder.
Foto: Bjørnar Hilmar-Sollie |
For mennesket er lengselen etter et hjem noe universelt, et symbol på trygghet. Likevel vet vi at det hjemmet som er det absolutt farligste stedet å oppholde seg. Når jeg ser Kents bilder, opplever jeg å bli dratt mellom motstridende følelser, mellom fare og fred.
Til og med slott kan bli ensomme, tenker jeg, når jeg ser det siste bildet i serien. Samtidig vet jeg ingenting om hvor ensomme og isolerte husene er i virkeligheten. For alt jeg vet, kan det ligge en hel by like utenfor bildets ramme.
Fra åpningen. Foto: Roger Iversen. |
Siden Kent ikke har titler på bildene sine, åpner han nettopp for at vi som betrakter skal få ha våre helt egne opplevelser. Og jeg vet hvilket bilde jeg ville vært, hvis jeg var et hus...
- Vigdis Løbach, plutselig kunst.
.