Installasjonen, der et skjelett iført mormors kjole sitter med en mumifisert katt i hendene, er plassert i et hjørne av utstillingen. Hun kunne ikke hatt en annen plassering. Hadde hun vært mer i sentrum, hadde hun aldri sittet som et påkledd skjelett i en krok.
For noen vil dette være selve symbolet på ensomhet i et kaldt samfunn. For andre ser det ikke så værst ut, med to som fulgte hverandre helt til det siste.
Vigdis kaller installasjon: "I etterpåklokskapens lys angret barna på at de overtalte mor til å si opp abonnementet på lokalavisa".
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar