Anne Lill Heiving

.

I sine broderier tar Anne Lill Heiving utgangspunkt i fragmenter av gamle og nye tekstiler,  stoffbiter og blonder, funnet og samlet gjennom en årrekke.

Hun klipper og river, og med små silkesting sys de sammen til hun får fram det uttrykket hun er ute etter.
.

Elisabeth Rosseland

.

Elisabeth Rosseland bruker naturen som utgangspunkt for å komme i dialog med betrakteren. Med store penselstrøk ønsker hun å befri seg mest mulig fra motivet og heller la motivet være en metafor for noe større. I studier av dagligdagse ting gjengir hun former og farger som stemmer eller spenner mot hverandre.
.

Ikke helt A4

.

Da Bjørnar Sollie ble invitert til å delta i Plutselig Åpent, ga vi ham stikkordene ikke helt A4. Det synes vi passer godt til både kunsten og mannen.

Dette er hva han sier om arbeidene han stiller ut:

Jeg ser det digitale kameraet og pcen som en mulighet til å utforske det grafiske utrykket og komposisjoner, en kan uten de store midlene leke å lære seg veldig mye selv om det der også kan stoppe opp, hvis en blir for opptatt av teknikk og glemmer innhold.

 
Å jobbe med det fotografiske gjennom digitalkameraer har så store begrensninger og kvalitetsfall i forhold til det analoge fotografiet. Det å kunne skyte mange bilder og så rette de opp digitalt, er en vei jeg har forlatt. Alle arbeidene i bildekollasjen er skapt i en læringsprosess, og det er slik jeg ser på bildene også.

Ideene og innholdet i dem, er nok noe jeg vil ta med meg videre inn i malingens verden, også.
.

Fragmenter

.

Einar Martini Gundersen stiller denne gangen ut det store verket fragmenter, som består av over 200 deler, alle 20 x 20 cm, montert til et enhetlig verk på veggen.

Tidligere har Martini stilt ut sine figurative bilder av isfjell, malt med olje på lerret. Denne gangen går han til papir, og bruker akrylfarger.
Med grove bevegelser har han spredt farge ved hjelp av nal. Her er ingen utviskede små penselstrøk, her skaper bevegelsene i arbeidet bevegelse i de enkelte fragmentene.

Etter å ha malt, har Martini skåret papiret fra hverandre, og montert dem vilkårlig opp på veggen. Ser man på de enkelte fragmentene, kan de stå hver for seg, men som helhet framstår det som et stort og voldsomt verk, en enhet.

Og likevel ikke. Det er tydelige fragmenter og biter. Av og til detter de til og med ned fra veggen, og skaper med det enda et brudd.

Akkurat det som skjer med rasende fart i naturen, og isfjellene, der ute i virkeligheten.
.

Who's afraid of white, yellow and black ?

.

foto: Håvard Flaatten

I 1993 jobbet Italo Moro med utstillingene "Hiroshima - Nagasaki 1945" på industriarbeidermuseet på Vemork.
Da brukte han fotomateriell fra den tiden, deriblant flere japanske bøker.
Italo festet seg spesielt ved et lite bilde, ansiktet til et av ofrene utsatt for radioaktiv stråling.
- I bildet syntes jeg å se en atomsopp, forteller Italo, og legger til
- Enten er det sant, eller så er det slik jeg følte at jeg så det.

Det bildet har forfulgt ham siden. For et par år siden tok han det fram igjen, og skulle lage et stort banner for å dekke en vegg under den første Kunstpinse-utstillingen. Akkurat det skulle det ikke bli noe av, men prosjektet "Erindringen kan aldri utslettes. Husk august 1945" har han arbeidet videre med.

Under "Plutselig Åpent" vises de to bildene "Who's afraid of white, yellow and black", der fotoet Italo har hatt med seg i så mange år, nå er forstørret, trykket på lerret ov videre bearbeidet med akrylmaling.

Fotoradiogrammer, kaller ham dem, bildene som også i uke 41 er å se utstilt i Rådhusgata i Sandefjord.
.

Nøklene til det gode liv

.

 Mette Lundby arbeider med et langvarig stort prosjekt kalt "Alt om min far og litt til". Mettes far samlet på det meste, og kjøpte aldri bare en pakke eller eske av noe, han kjøpte hele kartonger. Noe av det han etterlot seg, var en anselig mengde nøkler.

"Nøklene til det gode liv" er et delprosjekt, og mette har samlet, og samler fremdelse, på nøkler for å lage nøkkeltrær. Det første kan du se, og høre riglingen fra, på den tredje Plutselig Kunst utstillingen.

"Nøklene til det gode liv" er en undrende kommentar til den enorme mengden oppskrifter presse og media gir oss for hvordan vi skal oppnå den ultimate lykke.

Hvordan skal jeg kunne finne ut hva som er bra for meg, ut fra hva som er bra for andre? Hvordan skal jeg kunne bære det enorme ansvaret som hviler på meg for å realisere meg selv, og finne den bestemte nøkkelen til det gode liv?
Dette er bare noen av spørsmålene installasjonen er ment å stille.

I tillegg til nøkkeltreet, er en handledisk full av nøkler. Noen kan låse opp eller igjen, andre kan man smykke seg med.

Det er så mange nøkler i lokalene, at flere forbipasserende har stoppet opp, og kommet inn og lurt på om de kunne slipe nøkler her.
I stedet for nye nøkler, har de fått en en kunstopplevelse med på veien, og installasjonen har fått enda et element.
.

the woman from your fantasies has left the computer

.
 

Hva skjer med betrakteren når det som oppfattes som viktige elementer i et bilde fjernes ?

Hvilke tankeprosesser settes i gang ?

I «the woman from your fantasies has left the computer» fjerner jeg de kvinnelige aktørene fra heteroseksuell porno hentet fra tilfeldige pornosider på Internett en gitt uke i september 2012.

Installasjonen er montert i et prøverom i en av utstillingene til Plutselig Kunst, gruppa jeg jobber i, som lager ulike utstillinger i tomme butikklokaler i Sandefjord. 

Monteringen i et lukket rom, der lyd og lys også spiller en rolle, er med på å sette bildene inn i en sammenheng som gjør at vi ser noe annet enn vi vanligvis ville sett, noe annet enn det vi forventer å se.

I et annet rom ville resultatet vært et annet, og dette er en innledning til noe som kanskje vil bli et større prosjekt. Kanskje monteres det andre steder, kanskje får det sin egen side på nettet.

Hvordan verket skal tolkes, overlater jeg til betrakteren.

Det er ingen fasit til hvordan det skal bestemmes.

Med sine ulike oppfatninger rundt det med seksualmoral og pornoindustri, vil ulike betraktere legge ulik mening i hva verket kommuniserer.

Fra 28. september til 13. oktober 2012 er installasjonen satt opp for første gang. Jeg tenker meg at dette er en prøvemontering, som viser meg hvor mye bildemateriale jeg trenger for å skape den effekten jeg ønsker i et sluttprodukt, men også som en noe uferdig installasjon, fungerer den i et møte med publikum.
              - Vigdis Løbach, oktober 2012

Utstillingen er en del av 

Plutselig Åpent,

Storgata 8, Sandefjord, 

inngang Rådhusgata.

3. - 6. oktober og 10. - 13. oktober.

11 - 16 alle dager.

.